Spørsmål og svar fra eksperter: Hva skjer etter at kreftbehandlingen avsluttes?

Når en person fullfører kreftbehandling, kan de oppleve en rekke forskjellige følelser. De kan være lettet over at behandlingen er over, men bekymret for fremtiden. Denne overgangen er en av de minst forståtte aspektene ved kreftopplevelsen.

Kreft forstås som en ondartet sykdom med svært høy dødelighet dersom den ikke oppdages og behandles tidlig. Kreftpasienter som har fullført og fullført kreftbehandling er også bekymret, usikre... hva som vil skje etter at behandlingen er over. Vennligst referer til følgende artikkel om ekspert Q&A: Hva vil skje etter endt kreftbehandling for å utstyre deg selv med mer nyttig kunnskap!

Hva skjer etter avsluttet kreftbehandling?

Vi hører fra mange pasienter at tiden etter fullført førstegangsbehandling er en tid da de føler seg «urolige» og bekymret for en usikker fremtid. Noen kan til og med føle seg bekymret for muligheten for at kreften kan komme tilbake og bekymre seg for at de kanskje ikke fanger noen tegn snart nok. Det bør også bemerkes at mange pasienter fortsatt har behandlingsrelatert ubehag i måneder eller til og med år etter avsluttet behandling. Dessverre er det vanlig at pasienter opplever tretthet , søvnproblemer, hukommelsesproblemer, vedvarende eller skarpe smerter fra nevropati og følelsesmessige plager.

Folk ønsker ofte å vite hvilke tegn de skal se etter for å oppdage en krefttilbakekomst, eller tilbakefall, så snart som mulig og gjenkjenne de langsiktige bivirkningene av behandlingen. For eksempel må en person som får et medikament som kan påvirke bentettheten forstå at det er viktig å overvåke beinhelsen og ta passende skritt for å forhindre betydelig bentap.

Hva skjer etter avsluttet kreftbehandling?

Hva er noen følelsesmessige bekymringer pasienter har når behandlingen avsluttes?

Disse inkluderer bekymringer om tilbakefall av kreft, deres identitet og fremtid, å dø ung eller å la ting være uferdige. Noen pasienter kan også lide når kroppsbildet deres er dårlig eller følelsen av selvtillit er skadet på grunn av behandlingene de får. De trenger ofte hjelp til å lære å akseptere sin nye kropp.

Hvordan kan pasienter håndtere disse bekymringene?

Det første trinnet er å gjenkjenne frykt og angst. Det neste trinnet er å finne måter å håndtere disse bekymringene på. Informasjon og utdanning er avgjørende for å gjenvinne litt kontroll. Å dele frykten og bekymringene dine med kjære, en støttegruppe eller å søke profesjonell hjelp kan og vil gi lindring. Det er normalt å føle seg engstelig etter fullført kreftbehandling, og det er viktig å føle seg støttet og fulgt gjennom hele reisen.

Hvordan påvirker en kreftdiagnose deres familie, venner og omsorgspersoner?

Kreft påvirker ikke bare den enkelte som behandles, men hele familien. Pleiere og mennesker av god vilje hjelpe til med å støtte pasienter mens de er under kreftbehandling. Men deres kjærlighet, støtte og bekymringer stopper ikke der. Omsorgspersoner kan også trenge følelsesmessig støtte.

Hva bør pasienter og leger diskutere under de siste timene?

De siste avtalene bør struktureres for å gi tid til å gjennomgå behandlingen mottatt og diskutere hva som kommer videre. Pasientbehov varierer betydelig. Noen pasienter liker å løpe etter behandling uten å stille spørsmål. Men de trenger og fortjener muligheten til å høre tilbake hva som nettopp skjedde med dem og bekrefte at de har en klar forståelse av hva som vil skje videre.

Andre pasienter bruker disse besøkene til å ha mer dyptgående samtaler om deres prognose, søke råd om hvordan de kan håndtere bivirkninger eller få henvisninger til støttetjenester. Oppfølgingsbesøk er ofte tider der pasienter kan miste kontakten med sin fastlege. Så disse besøkene fungerer også som en påminnelse om å ta opp de viktige problemene med å holde seg frisk og sikre at det er riktig oppfølging av kreft og relaterte problemer til annen helse.

Mange andre pasienter bruker disse besøkene til å ha dypere samtaler om deres prognose

Hvordan forbereder kreftoverlevere seg på livet etter behandling?

Overlevende kan be onkologen sin om en sluttoppsummering som beskriver den første diagnosen, inkludert: krefttypen, stadiet og behandlingene som er mottatt. Den diagnostiske oversikten bør også angi den foreslåtte tidsplanen for oppfølgingsbesøk og foreslå testing for å overvåke pasientens bedring.

En annen svært nyttig ressurs er støttegruppen. Her kan overlevende dele erfaringer, råd og få støtte fra enkeltpersoner utenfor familie eller venner.

I mellomtiden kan noen mennesker synes det er nyttig å finne mer informasjon om deres spesifikke krefttype eller informasjon om å håndtere kreft ved hjelp av nettressurser. Andre kan henvende seg til litteratur, hobbyer eller åndelige mentorer for å hjelpe dem å komme videre. Det viktige budskapet er at liv for alltid kan forandres av en kreftopplevelse, og at endringer er verdt nøye vurdering og verdsettelse.

Er det noe mer ekspertene vil legge til?

Jeg blir ofte slått av de enorme takknemlighetsuttrykkene jeg hører fra kreftoverlevere. Mange pasienter snakker om å føle seg rørt av uttrykkene for vennlighet de mottok fra mennesker de knapt kjente, og at disse øyeblikkene av medfølelse holdt dem oppe i vanskelige tider. Mange kreftoverlevere ønsker å gi tilbake, og du vil finne dem som frivillig eller opptrer som talsmenn ved kreftklinikker og veldedige organisasjoner.

Mange kreftoverlevere går en usikker fremtid i møte og føler seg urolige

Det er også viktig å innse at mange kreftoverlevere går en usikker fremtid i møte og føler seg urolige. Vi kan lytte og samarbeide med dem, la dem vite at de ikke er alene.