Som en del av ølbryggeprosessen gjennomgår maltet bygg en meskeprosess som igler ut kornets fermenterbare sukker, eller maltose. Maltose omdannes deretter til alkohol av gjæren under gjæringen. Det samme kornet transponerer også fargen i ølet og gir ølet kropp, munnfølelse og smak. Disse tre effektene av bryggeprosessen kan brukes til å gjøre en øl ekstrem ved å skape større kropp, dristigere smak og høyere alkoholinnhold.
Større kropp
At ekstremøl har større kropp enn vanlige øl er en del av bryggeprosessen. For å få mer smak og mer alkohol i ølet, er resultatet større øl. Prosessen med å lage et større øl er egentlig enkel. Ønsker du å brygge et øl med mer smak og fylde er det bare å bruke mer malt. Å tilsette mer malt til brygget betyr mer av alt malt gir: farge, smak, tekstur og fermenterbart maltsukker.
Selv om det meste av maltsukkeret konsumeres av gjæren under gjæring, bruker ikke gjennomsnittlig gjær mer enn 75 til 80 prosent av det tilgjengelige sukkeret. Dette betyr at i gjennomsnitt forblir 20 til 25 prosent av maltsukkeret i løsning etter gjæring. Disse sukkerrester oversettes til sødme og kropp.
Dekstriner er en annen viktig komponent avledet fra malt. Selv om de ikke kan smakes, gir dekstriner ølet en følelse av fylde og tykkelse på ganen. Et øl med masse dekstriner føles mer som motorolje på ganen enn som vann.
Sterkere smak
Ekstreme øl handler om dristig smak. Tabellen introduserer deg til noen av ingrediensene som brukes til å ta en vanlig øl og gjøre den om til et ekstremt brygg. Det viser deg også hvorfor bryggere legger til disse ingrediensene og effektene disse ingrediensene har på ølsmaken.
Pakke en smaksrik punch med forskjellige ingredienser
Ingrediens(er) |
Eksempler |
Hvorfor lagt til |
Effekt |
Mørkt stekte korn |
Stekt bygg, svart malt, sjokolademalt |
Økt smaksintensitet |
Smak av stekt, brent eller mørk sjokolade |
Ulike malter |
Krystallmalt, trerøkt malt, torvrøkt malt |
Tilsatt maltsødme, ekstra kompleksitet |
Kompleksitet og dybde i smaken |
Ulike humlesorter (eller økte mengder) |
Cascade, Centennial, Simcoe |
Økt humlearoma og smak, økt bitterhet |
Mer intens generell humlekarakter |
Sukkerkilder og sirup |
Frukt- og fruktekstrakter, brunt sukker, honning, lønnesirup,
sirup og melasse |
Mer smak, uvanlige smaker, økt alkoholinnhold |
Kompleksitet og smaksintensitet |
Urter, krydder og ugjærbare smakstilsetninger |
Vaniljestang, lakris, kaffe, te, ingefærrot, gresskar,
lyng, kamille og paprika |
Mer smak, uvanlige smaker |
Kompleksitet og smaksintensitet |
Gjær |
Champagnestammer av vill gjær og bakterier |
Større grad av gjæring, uvanlige smaker |
Mer alkohol, tørrere øl, smaker som banan, tyggegummi
og nellik. Vill gjær kan skape surøl |
Bryggere har også muligheten til å lagre ølet sitt i lengre perioder på eikefat. Fataldring av et øl resulterer i et bredt spekter av treaktige, eikeaktige, sedertre egenskaper som ikke er ulikt de du kan møte i enkelte viner eller whiskyer.
Høyere alkoholinnhold
Ikke alle bryggere som satser på å lage et ekstremt øl har høyt alkoholinnhold på hjertet. I mange tilfeller er forhøyede etanolnivåer i øl bare et lykkelig biprodukt av oppskriften. Når bryggere brygger et fyldig øl med det formål å smake og intensiteten i munnen, kan alkoholen som er et resultat av all malten nesten ikke hjelpes. En brygger må gjøre alt han kan for å forhindre at gjæren gjør det den gjør naturlig.
På den annen side har noen bryggere bestemt seg for å lage høyoktanbrygg. Noen kan gjøre det for å eksperimentere («hvor sterkt kan jeg lage dette ølet?»), noen som en del av et enkelt-upmanship-spill, og noen med den uttrykkelige intensjon om å markedsføre store buzz-øl.
For selv den mest herdige ølgjæren er det ikke normalt å gjære et øl over 12 eller 14 prosent alkohol uten å falle i stupor av alkoholtoksisitet. For at gjær skal komme til det nivået og utover krever det litt hjelp fra bryggeren.