Selv om USA produserte vin kommersielt på det nittende århundre, gjorde den amerikanske vinindustrien den store først på 1970-tallet. Forbud fra 1920 til 1933, den store depresjonen og andre verdenskrig var alvorlige slag for vinbransjen - og utvinningen gikk sakte.
Før 1970 eksisterte bare noen få dusin operative vinprodusenter i California; i dag har staten godt over 800 bonded wineries (omtrent et dusin "giganter", men hovedsakelig små, familieeide virksomheter). Californias vekst har stimulert interessen for vin over hele landet.
Vinprodusenter finnes i alle 50 stater, men vinproduksjon er en viktig industri i bare fire stater:
USA er for tiden fjerde i verdens vinproduksjon - selv om det er godt bak de to lederne, Italia og Frankrike. (Spania er en fjern tredjedel.)
Hjemmelagde måter
Vinene fra USA - spesielt California - er essensen av vintenkning i New World. Vinprodusenter opererer fritt og planter hvilken druesort de måtte ønske, uansett hvor de ønsker å plante den. De blander viner fra ulike regioner sammen slik de ønsker. (Blanding mellom stater er vanskeligere på grunn av føderale regler.)
Inntil California begynte å navngi viner etter druer, var Chardonnay, Merlot, Pinot Noir og Cabernet Sauvignon bare bak kulissene ingredienser av vin - men nå er de vinen. For at ingen skal tro at alle viner fra en bestemt drue er like, har vinprodusenter imidlertid dukket opp som kjendiser som setter sitt personlige spinn på de beste vinene. Spesielt i California-scenarioet har landet – terroiret – vært sekundært, i det minste inntil nylig.
Amerikanske vinprodusenter har omfavnet teknologi i arbeidet med å lage viner som smaker frukt. Californias to viktige universiteter for vinproduksjon - California State University i Fresno og spesielt University of California i Davis - har blitt verdensledende innen vitenskapelig studie av vin. Selv europeiske vinprodusenter valfarter til California for å studere ved UC Davis.
Spiller etter sine egne regler
Et appellasjonssystem for viner eksisterer i USA, og i likhet med den klassiske franske modellen, definerer landet ulike vingårdsregioner. Men det amerikanske systemet for amerikanske vindyrkingsområder (AVA) etablerer bare de geografiske grensene for vinsoner; den fastsetter ikke hvilke druesorter som kan plantes, maksimalt utbytte av druer per acre, eller noe annet som kan knytte geografien til en bestemt vinstil. AVA-navn, navnene på produksjonsregionene, har derfor sekundær betydning på vinetiketter etter navnet på druen.
Viner merket med navnet på en druesort i USA må inneholde minst 75 prosent av den druesorten, i henhold til føderal lov. Viner med en AVA-indikasjon må lages minst 85 prosent av druer fra det vinkulturområdet. Viner med årgang må stamme minst 85 prosent fra den navngitte årgangen.