Hva er det endokrine systemet og forstyrrelser i det endokrine systemet?

Det endokrine systemet kontrollerer funksjonen til organer i kroppen. Dysfunksjonen i de endokrine organene kan føre til mange farlige sykdommer for helsen.

Det endokrine systemet spiller en viktig rolle i å regulere funksjonene til organene og sikre normal funksjon av kroppen. Endokrine forstyrrelser fører til døgnrytmeforstyrrelser og en rekke farlige sykdommer.

Endokrine kjertler kontrollerer og regulerer funksjonen til kroppen.

Funksjoner av det endokrine systemet

Det endokrine systemet består av ulike endokrine kjertler og organer som frigjør hormoner (peptider, steroider eller aminosyrederivater) til blodet. Når de sirkulerer i blodet, fester disse endokrine hormonene seg til reseptorer på eller inne i celler for å regulere funksjonen til et målorgan (endokrin kjertel eller annet organ). Noen hormoner virker direkte på cellene i organet det frigjøres fra eller på de samme cellene.

Det endokrine systemet har følgende viktige roller:

• Sørg for at organene i kroppen fungerer som de skal
• Balanser det biokjemiske miljøet i kroppen
• Kontroller kroppens stoffskifte
• Kontroller vekstprosessen
• Emosjonell kontroll
• Sikre kroppens reproduktive funksjon

Det endokrine systemet sørger for at organene i kroppen fungerer som de skal.

Aktiviteten til de endokrine kjertlene styres av hypofysehormoner. Noen funksjoner, som blodsukkerregulering, er tett kontrollert, mens andre, som frigjøring av kjønnshormoner, reguleres over et bredere spekter av variabler.

På den annen side styres kjertelaktiviteten av hypothalamus. Dette er et tilbakemeldingskontrollsystem. Når blodhormonnivåer oppdages høyere eller lavere enn normalt, reduserer eller øker hypothalamus stimulering av hypofysen for å re-regulere homeostase.

Deler av det endokrine systemet

Det endokrine systemet er forbundet med følgende endokrine kjertler og organer:

• Hypothalamus: Kontrollerer hormonproduksjonen i hypofysen.
• Hypofysen: Produserer mange viktige hormoner som veksthormon, prolaktin og luteiniserende hormon.
• Pinealkjertel: Frigjør melatonin som signaliserer kroppen til å gjøre seg klar for søvn.
• Skjoldbruskkjertel: Produserer hormoner som styrer kroppens stoffskifte.
• Biskjoldbruskkjertel: Et system som består av 4 små kjertler plassert bak skjoldbruskkjertelen som kontrollerer mengden kalsium og fosfor i kroppen for å opprettholde beinhelsen.
• Thymus: Lag hvite blodceller som hjelper til med å bekjempe bakterieangrep.
• Bukspyttkjertel: Skiller ut fordøyelsesenzymer og regulerer blodsukkeret gjennom hormonene insulin og glukagon. Bukspyttkjertelen skiller ikke ut insulin, noe som fører til diabetes type 1, og matlaging som ikke produserer nok insulin fører til diabetes type 2 .
• Binyrene: Produserer hormoner som adrenalin og kortikosteroider som påvirker kroppens stoffskifte og seksuelle funksjon.
• Testikler: Både et mannlig kjønnsorgan og en endokrin kjertel som produserer hormonet testosteron, som påvirker mannlige kjønnskarakteristika og spiller en viktig rolle i å skape sædceller for å opprettholde mannlig fertilitet.
• Eggstokker: Både reproduksjonsorganer og endokrine kjertler som produserer østrogen og progesteron . De er hormoner som påvirker kvinnelige kjønnskarakteristika og regulerer menstruasjonen.

Skjoldbruskkjertelen er en del av det endokrine systemet.

Årsaker til endokrine forstyrrelser

Endokrine lidelser er av to typer:

• Primær lidelse: Perifer endokrin kjerteldysfunksjon
• Hypopituitarisme: Hypopituitarisme og hyperpituitarisme

Endokrine lidelser kan føre til enten overproduksjon (økt funksjon) eller utilstrekkelig (nedsatt funksjon).

Årsakene til økt endokrin funksjon skyldes overstimulering av hypofysen, stimulering av perifere endokrine kjertler med antistoffer, ekstracellulær hormonproduksjon av kreftceller eller bruk av eksogene hormoner. Overdreven hormonfrigjøring fra de endokrine kjertlene kan også være en respons på en medisinsk tilstand (som akutt tyreoiditt).

Endokrin dysfunksjon kan være forårsaket av medfødt eller ervervet autoimmun sykdom, vaskulær sykdom, infeksjon, forgiftning og endokrin neoplasma. I noen tilfeller stimulerer reduksjonen i perifer endokrin kjertelfunksjon hypofysen til å øke produksjonen av hormoner, noe som forårsaker spredning av den samme endokrine kjertelen (redusert syntese av skjoldbruskkjertelhormon øker produksjonen av thyreoideastimulerende hormon (TSH). ) struma ).

Redusert produksjon av skjoldbruskkjertelhormon kan føre til struma.

Vanlige endokrine lidelser

Symptomer på endokrine lidelser er varierte og varierer i alvorlighetsgrad i henhold til den berørte delen av det endokrine systemet. Spesielt noen vanlige endokrine lidelser har karakteristiske symptomer:

• Diabetes : Tretthet, tørste og sult, hyppig vannlating, plutselig vekttap, kvalme eller oppkast.
• Hypofysesvulst: Unormalt store lepper, nese, hovne hender eller føtter, lav stemme, ledd- og kroppssmerter, hodepine, seksuell dysfunksjon.
• Addisons sykdom: Tretthet, depresjon, hodepine, hyperpigmentering, hypoglykemi, blodtrykksfall, kvalme, uforklarlig vekttap.
• Cushings syndrom: Buffalo neck lipoma, tretthet, tørste, osteoporose , høyt blodsukker, hyppig vannlating, svakhet.
• Graves sykdom: svulmende øyne, diaré, tretthet, søvnproblemer, struma, humørsvingninger, økt hjertefrekvens.
• Hashimotos tyreoiditt: Forstoppelse , kuldeintoleranse, tørt og fallende hår, tretthet, struma, leddsmerter, vekttap.
• Hypertyreose: Struma, tretthet, søvnproblemer, økt hjertefrekvens, humørsvingninger, skjelvinger, svakhet.
• Hypotyreose: Struma, tretthet, kuldeintoleranse, forstoppelse, muskel- og leddsmerter.
• Prolaktin-utskillende svulster: Genital dysfunksjon, nedsatt libido, uteblitt menstruasjon, uforklarlig amming.

Endokrine lidelser er ofte stille, så det er vanskelig å oppdage symptomene på sykdommen. Det er pasienter når kliniske symptomer oppdages når sykdommen har utviklet seg i måneder eller år. Derfor må du ha regelmessige kontroller for tidlig diagnose og riktig behandling.