Dehydrering hos kreftpasienter: Tegn, årsaker og behandling

Kreftpasienter har høyere risiko for dehydrering enn andre på grunn av bivirkninger som oppkast og diaré når de får strålebehandling, cellegift eller kirurgi.

Dehydrering eller dehydrering oppstår når kroppen ikke får nok vann eller mister for mye vann som ikke kan erstattes umiddelbart. Kroppen kan ikke fungere ordentlig uten vann fordi celler og organsystemer alle er avhengige av vann. Vann har følgende viktige roller:

• Fjerning av avfall og giftstoffer;
• Transport av næringsstoffer og oksygen;
• Reguler hjertefrekvens og blodtrykk;
• Reguler kroppstemperatur (kroppstemperatur);
• Fett ledd;
• Beskytter vev og organer, inkludert øyne, ører og hjerte;
• Produksjon av spytt.

Mennesker kan overleve lenge uten mat, men kan ikke leve uten vann i noen dager. Pasienter som gjennomgår kreftbehandling har høyere risiko for å bli dehydrert på grunn av bivirkninger som oppkast og diaré.

Bivirkninger som oppkast og diaré dehydrerer pasienten

Tegn og symptomer på dehydrering

Jo lengre periode med mangel på vann, desto mer alvorlig blir dehydreringen. Mens tørst er et signal om at du bør drikke mer vann, inkluderer andre symptomer på dehydrering:

• tørr, klissete munn eller hoven tunge;
• Tretthet eller svakhet;
• Irritabilitet;
• Svimmelhet;
• Kvalme;
• Hodepine;
• Forstoppelse;
• Tørr hud;
• Vekttap;
• Mørk urin eller lite urin.

Munntørrhet er et symptom på dehydrering

Pasienter med alvorlig dehydrering krever umiddelbar behandling fordi denne tilstanden kan være livstruende. Symptomer på alvorlig dehydrering inkluderer:

• Ekstrem tørst;
• Feber;
• Hjertebank, hjertebank, hjertebank;
• Ingen vannlating i mer enn 8 timer;
• Innsunkne øyne;
• Ingen svette;
• Ingen tårer;
• Lavt blodtrykk;
• Forvirring og desorientering.

Snakk med legen din og omsorgsteamet om eventuelle symptomer, inkludert nye symptomer eller endringer i eksisterende symptomer.

Årsaker til dehydrering

Mengden vann i kroppen går tapt gjennom dagligdagse aktiviteter som å puste, svette eller bade. De fleste av oss kompenserer lett for vanntap gjennom mat. Noen medisinske tilstander påvirker imidlertid kroppens evne til å holde på vann, noe som krever en mer proaktiv innsats for å rehydrere kroppen. Venter du til du er tørst med å drikke vann, kan det være sent/ikke nok fordi noen ganger mister kroppen vann uten å føle seg tørst.

Noen årsaker til dehydrering inkluderer:

• Diaré  og oppkast: Bivirkninger av kjemoterapi øker risikoen for dehydrering. Hvis du har en kolostomi (spesielt når den kommer fra tynntarmen), trenger kroppen din ofte mer vann, så du må snakke med legen din om hvor mye vann du trenger hver dag.
• Feber: Høy feber kan føre til dehydrering. Pasienter som gjennomgår kreftbehandling har økt risiko for feberinfeksjoner.
• Alder: Spedbarn, barn og eldre er mer utsatt for dehydrering enn andre aldersgrupper. Barn er lette i vekt, men vann og elektrolytter blir konstant eliminert av kroppen. Når du blir eldre, mister kroppen din evne til å holde på vann. Middelaldrende og eldre mennesker er utsatt for dehydrering fordi de sjelden føler seg tørste og ikke spiser nok, spesielt når de bor alene. Sykdom, sykdom/skade eller visse medisiner kan også forårsake dehydrering.
• Kroniske sykdommer: Mange sykdommer kan øke risikoen for dehydrering og/eller øke kroppens behov for vann. For eksempel, hvis diabetes er dårlig kontrollert, tisser pasienten ofte kontinuerlig. Nyresykdom kan også øke risikoen for dehydrering.
• Medisiner: Noen medisiner kan få en pasient til å tisse eller svette mer. Derfor bør pasienter konsultere legen sin før de tar stoffet.
• Væsketap: Pasienter som blir drenert har høyere risiko for dehydrering. De må drikke mer vann for å kompensere.
• Miljø: Å bo, jobbe og trene i et varmt eller fuktig miljø vil øke behovet for ekstra vann. Folk som bor 2400 til 3600 meter over havet, trenger også å drikke mer vann fordi kroppen mister mer vann for å få oksygen.
• Trening: Tap av vann gjennom svette. Jo mer du trener, jo mer vann trenger du å drikke.
• Andre faktorer: Kvinner og personer som er overvektige har en høyere risiko for dehydrering.

Diagnostisering av dehydrering

Legen din kan bruke flere metoder for å diagnostisere dehydrering:

• Mål vitale tegn: temperatur, blodtrykk og puls.
• Trykk på tuppen av fingeren. Hvis fingertuppene ikke umiddelbart blir rosa, kan det være et tegn på dehydrering.
• Klem forsiktig huden på baksiden av hånden, underarmen eller annen hud. Langsom hud som går tilbake til sin opprinnelige tilstand kan også være et tegn på dehydrering.

Noen tester:

• Urinprøver for å se hvor dehydrert du er eller finne årsaken til dehydreringen.
• Blodprøver for å sjekke nyrefunksjon og elektrolytter.

Behandling av dehydrering

Å redusere bivirkninger er en viktig del av kreftbehandling og behandling. Dette kalles symptombehandling, palliativ/lindrende behandling eller støttende behandling. Behandlinger er vanligvis basert på graden av dehydrering.

Påfør fuktighetskrem for tørre sprukne lepper og oral smertestillende for å gjøre det lettere å spise

For milde tilfeller av dehydrering:

• Sug på godteri eller isbiter hvis det er vanskelig å spise.
• Påfør fuktighetskrem på tørre sprukne lepper og oral smertestillende for å gjøre det lettere å spise og drikke.
• Hvis pasienten er i stand til å drikke vann, ta hyppige slurker med vann i stedet for å drikke store mengder vann på en gang, noe som kan forårsake oppkast.
• Ha alltid med deg vann og drikk ofte, ta små slurker om gangen.
• Drikk et glass vann før du legger deg og tidlig om morgenen når du våkner.
• Hvis pasienten har diaré: Velg drikker med mye natrium og kalium for å erstatte tapte elektrolytter.
• Hvis pasienten er trøtt: Ha is og vann nær hånden slik at du slipper å gå for å hente vann.

Hvis pasienten er moderat dehydrert og ikke kaster opp eller har diaré, kan legen foreskrive orale rehydreringsløsninger. Ved alvorlig dehydrering trenger pasienten intravenøs væske.

Fyll på vann for kroppen

Forhindre dehydrering

Her er noen tips for å hjelpe kroppen din med å opprettholde vannbalansen:

• Drikk mye vann. Mengden vann som trengs hver dag for at kroppen ikke skal bli dehydrert avhenger av helse og livsstil. Snakk med legen din om hvor mye vann du trenger hver dag. Hvis du ikke liker å drikke vann, kan du legge noen skiver sitron i vannet eller bruke vann med smak. Noen andre typer vann som melk, te og juice kan også brukes i stedet.
• Bruk mat som inneholder mye vann. Selv om drikkevann er den beste kilden til hydrering, hjelper visse matvarer med høyt vanninnhold også med rehydrering. Eksempler: salat (95 % vann), vannmelon (92 % vann) og brokkoli/blomkål (91 % vann). Supper og yoghurt har også et høyt vanninnhold.
• Kontroller bivirkninger. Hvis kreftbehandling er ledsaget av effekter som kvalme, oppkast eller diaré, bør pasienten fortelle legen om å forebygge eller behandle.
• Drikk vann regelmessig og fullt ut. Gjør det til en vane/bevisst å drikke vann regelmessig, og drikk mer når du begynner å bli syk, før du trener eller før du går ut i varmt vær. Sørg for at kroppen er tilstrekkelig hydrert før du blir dehydrert.