Hva er lungekreft? Hva lungekreftpasienter trenger å vite

Lungekreft er en ondartet kreft som truer livet til pasienter hvis den ikke oppdages og behandles raskt. Så hva er lungekreft og hva trenger lungekreftpasienter å vite?

Lungekreft er en tilstand der svulster dannes og vokser fra vevet i lungene. Lungekreft er den viktigste årsaken til kreftdød i dag, hovedsakelig forårsaket av røyking.

Hva er lungekreft?

Lungene er organer i brystet som mottar oksygen når du puster inn og frigjør karbondioksid når du puster ut. Lungekreft er når kreft starter i lungene, dvs. celler deler seg ukontrollert i lungene, og forårsaker utvikling av svulster som reduserer deres evne til å motta oksygen. 

Lungekreft er spesielt utbredt hos røykere. Lungekreft er den ledende årsaken til kreftdød i USA hos både menn og kvinner. Flere mennesker dør av lungekreft hvert år enn av tykktarms-, prostata-, bryst- og eggstokkreft til sammen.

Lungekreft har en høy forekomst hos pasienter som regelmessig røyker

Tegn og symptomer på lungekreft

Lungekreftsymptomer er kanskje ikke ofte til stede i de tidlige stadiene, avhengig av alvorlighetsgraden og progresjonen til kreftcellene. Tegn og symptomer på lungekreft forekommer vanligvis bare i de sene stadiene.

Tegn og symptomer på lungekreft kan omfatte:

  • Hoste er nytt og vanskelig å lindre.
  • Kronisk hoste (vanlig hos røykere.
  • Hemoptisi.
  • Kortpustethet.
  • Brystsmerter.
  • Huse.
  • Heshet.
  • Vekttap.
  • Beinsmerter.
  • Hodepine.

Når skal man oppsøke lege?

Hvis noen av symptomene ovenfor oppstår, bør du umiddelbart kontakte legen din for undersøkelse og råd. Tidlig diagnose og behandling vil redusere risikoen for sykdomsprogresjon og hjelpe deg å komme deg raskt.

Hvis du har vanskelig for å slutte, se legen din for råd om hvordan du slutter å røyke og muligens medisiner eller nikotinerstatningsprodukter .

Hvis du har symptomer på å hoste opp blod, må du oppsøke lege 

Årsaker til lungekreft

Røyking forårsaker de fleste lungekrefttilfellene, både hos røykere og hos personer som er utsatt for passiv røyking (ikke-røykere som puster inn passiv røyking). 

Sigarettrøyk inneholder mange kreftfremkallende stoffer og endringer i lungeparenkymet. Når du inhalerer den første sigarettrøyken, kan kroppen reparere skaden på egen hånd. Men ved gjentatt eksponering vil cellene i lungene bli skadet mer og mer, noe som skaper en mulighet for kreftutvikling.

Imidlertid forekommer lungekreft også hos ikke-røykere og personer som aldri regelmessig blir utsatt for passiv røyking. I disse tilfellene har lungekreft ingen åpenbar årsak.

Hvilke faktorer forårsaker lungekreft?

Flere faktorer kan øke risikoen for lungekreft. Noen risikofaktorer kan kontrolleres, for eksempel å slutte å røyke. Noen andre faktorer kan ikke endres, for eksempel familiehistorie.

Risikofaktorer for lungekreft inkluderer:

  • Røyking: Røyking er fortsatt den største risikofaktoren for lungekreft. Risikoen for lungekreft øker med antall sigaretter du røyker per dag og antall år du har røykt. Å slutte å røyke i alle aldre kan redusere risikoen for lungekreft betydelig.
  • Eksponering for passiv røyking: Passiv røyking eller eksponering for passiv røyking øker også risikoen for lungekreft.
  • Eksponering for radongass: Radon er et produkt av den naturlige nedbrytningen av uran i jord, stein og vann som til slutt blir en del av luften vi puster inn.
  • Eksponering for asbest og andre kjemikalier: Eksponering for asbest og andre kreftfremkallende stoffer som arsen, krom og nikkel på arbeidsplassen med spesielle kjemikalier kan også øke risikoen for lungekreft. Denne risikoen er enda høyere hos røykere.
  • Familiehistorie med lungekreft: Personer som har en forelder, søsken eller barn med lungekreft har en høyere risiko for å utvikle sykdommen.
  • Drikker for mye alkohol: Å drikke mer enn den lovlige grensen (2 drinker/dag for menn, 1 drink/dag for kvinner) kan øke risikoen for lungekreft.
  • Visse lungesykdommer knyttet til røyking: Røykere med visse lungesykdommer, som emfysem, har høyere risiko for å utvikle lungekreft.

Klassifisering av lungekreft

Lungekreftklassifisering er gitt basert på morfologien til kreftcellene under mikroskopet. Lungekreft er delt inn i 2 typer:

  • Småcellet lungekreft: Småcellet lungekreft forekommer nesten utelukkende hos storrøykere og er mindre vanlig enn ikke-småcellet lungekreft.
  • Ikke-småcellet lungekreft: Ikke-småcellet lungekreft er samlenavnet for lungekreft som vokser og metastaserer langsommere. Ikke-småcellet lungekreft inkluderer plateepitelcelle (plateepitel), adenokarsinom og storcellet karsinom.

Hva er lungekreft?  Hva lungekreftpasienter trenger å vite Småcellet lungekreft

Komplikasjoner av lungekreft

Lungekreft kan forårsake følgende komplikasjoner:

  • Kortpustethet: Når lungekreftceller vokser, blokkerer de hovedluftveien i luftrøret eller opphopning av væske rundt lungene gjør det vanskelig for lungene å utvide seg.
  • Hoste opp blod: Lungekreft kan forårsake blødninger i luftveiene, slik at du hoster opp blod. 
  • Smerte: Avansert lungekreft som har spredt seg til pleura eller til andre områder av kroppen, for eksempel bein, kan forårsake smerte.
  • Pleural effusjon: Lungekreft kan forårsake opphopning av væske i rommet rundt den berørte lungen i brysthulen (pleuralrommet). Pleural effusjon kan oppstå fra kreft som sprer seg utenfor lungen eller fra kroppens respons på kreft i lungen. Pleural effusjon kan forårsake kortpustethet. Den vanlige behandlingen er å drenere væsken fra brystet til utsiden og redusere risikoen for tilbakefall.
  • Kreft sprer seg til andre deler av kroppen (metastase): Lungekreft sprer seg ofte til andre deler av kroppen, vanligvis hjernen, bein, lever og binyrene. Metastaser kan forårsake smerte, kvalme, hodepine eller andre tegn og symptomer avhengig av organet som er berørt. Enkelte, isolerte metastaser kan behandles i noen tilfeller. Men i mange tilfeller er målet med metastatisk behandling kun å lindre tegn og symptomer.
  • Død: Dessverre er overlevelsesraten for personer med lungekreft svært lav. I de fleste tilfeller fører sykdommen til døden. Personer diagnostisert på det tidligste stadiet har størst sjanse for en kur. Legen din kan gi deg informasjon om overlevelsesrater.

Hvorfor gir nattbad meg hodepine? Hvordan unngå?

Hvorfor gir nattbad meg hodepine? Hvordan unngå?

Vi tenker ofte at å ta en dusj før sengetid vil hjelpe kroppen til å slappe av, slappe av og sove bedre. Du vet imidlertid ikke at å ta et nattbad vil forårsake hodepine og føre til mange andre farlige konsekvenser.

Helseeffekter av antibiotika

Helseeffekter av antibiotika

Er de skadelige effektene av antibiotika på helsen et problem du er bekymret for? La oss finne ut svaret på dette problemet i artikkelen nedenfor!

Hva er bivirkningene av antibiotika på helsen?

Hva er bivirkningene av antibiotika på helsen?

Hva er bivirkningene av antibiotika? Er det farlig? Dagens artikkel vil hjelpe deg å lære om dette problemet. La oss finne ut av det nå!

Lær om oksidativt stress for å leve sunnere hver dag

Lær om oksidativt stress for å leve sunnere hver dag

Du er svært utsatt for oksidativt stress når antallet frie radikaler i kroppen er for mye. Denne tilstanden kan forårsake mange negative helseeffekter.

Skille hudtyper og passende pleie

Skille hudtyper og passende pleie

Ansiktshuden vår er delt inn i 4 typer, som hver vil ha ulike egenskaper og pleie. Lær om vanlige hudtyper og hvordan du tar vare på dem hjemme.

Råd: Bør en godartet struma opereres?

Råd: Bør en godartet struma opereres?

Valget av behandlingsplan for struma avhenger av mange faktorer. Men for godartet struma, bør ikke operasjon gjøres for å helbrede sykdommen fullstendig?

Hvis du har vannkopper, kan du få det igjen?

Hvis du har vannkopper, kan du få det igjen?

Mange lurer på om de har vannkopper og så får det igjen? Har du hatt vannkopper to ganger? Hvordan forklarer medisin dette problemet, vennligst se!

Hva er det beste kostholdet for vannkopper?

Hva er det beste kostholdet for vannkopper?

Vannkopper er en av de vanligste infeksjonssykdommene. For å effektivt behandle og unngå tilstanden til sykdommen verre, bør personer med vannkopper vite hva de skal spise for å unngå vannkopper.

Hva er en god sovestilling for fordøyelsessystemet?

Hva er en god sovestilling for fordøyelsessystemet?

For å unngå mageproblemer bør du kjenne til de gode sovestillingene for fordøyelsessystemet som er nevnt i denne artikkelen.

Hva er årsaken til denguefeber? Når får jeg vite at jeg har kommet meg etter denguefeber?

Hva er årsaken til denguefeber? Når får jeg vite at jeg har kommet meg etter denguefeber?

Denguefeber overføres av mygg (vitenskapelig navn er Aedes aegypti). Sykdommen utvikler seg raskt og gir typiske symptomer i hvert stadium. Vanligvis kan sykdommen kureres innen 7-10 dager med riktig behandling. Så når vet du at du har kommet deg etter denguefeber?