Lage kompost – svart gull for din økologiske hage

Den beste og mest raffinerte av organiske stoffer er kompost, som er organisk materiale og/eller gjødsel som har spaltet til de minner om leirjord. Grundig nedbrutt kompost inneholder mye humus - det gunstige, jordforbedrende materialet plantene dine trenger. Enten den opprinnelige kilden var gressklipp, sagflis, husdyrgjødsel eller grønnsaksrester fra kjøkkenet ditt, blir alt organisk materiale til kompost.

Å lage din egen kompost er sannsynligvis den enkleste måten å sikre kompost av høy kvalitet og spare penger. Det er egentlig ikke så komplisert som du kanskje tror: De mange kommersielle kompostbeholderne og beholderne på markedet gjør det til en søl-fri og problemfri prosess.

En godt konstruert komposthaug - bygget med de riktige dimensjonene og vedlikeholdt riktig - varmes opp raskt; brytes jevnt og raskt ned; dreper mange sykdommer, insekter og ugressfrø; lukter ikke; og er enkel å snu og vedlikeholde. Omvendt blir en haug som nettopp er kastet sjelden oppvarmet og derfor tar det lengre tid å brytes ned. Denne typen kaldkompostering dreper ingen sykdommer, insekter eller ugressfrø; kan lukte vondt; og ser definitivt rotete ut.

Å inneholde komposthaugen gjør at den ser penere ut, hjelper deg med å opprettholde riktig fuktighet og hindrer dyr i å komme inn i den. Du kan bygge din egen, som vist i figur 1, eller kjøpe en kommersiell hjemmekomposteringsenhet. Fordelene med en kommersiell komposter inkluderer tilgjengeligheten av et bredt spekter av attraktive størrelser og former og brukervennlighet. Velg mellom boksformede plast- og trebinger og tønner eller forhøyede og lettsnubare tumblere, som vist i figur 2. Butikkbinger er imidlertid kostbare og produserer kun små mengder kompost om gangen, spesielt sammenlignet med en hjemmelaget søppel som er bygget av trelast eller ståltråd.

Figur 1: Bygg en enkel trebeholder for å holde komposthaugen din.

Figur 2: Kommersielle kompostere hjelper deg med å lage kompost selv.

Her er det du trenger å vite for å bygge en god komposthaug:

1. Velg et skyggefullt sted, ute av veien, men fortsatt innenfor sikte slik at du ikke glemmer haugen.

Jorden under den skal være godt drenert.

2. Lag en søppelkasse.

Lag en trådsylinder som er 3 til 4 fot i diameter eller bygg en tresidig boks (lik den i figur 1), som er 4 til 5 fot høy og bred.

3. Legg til brune materialer.

Legg et 6-tommers lag med "brunt" organisk materiale - som høy, halm, gamle blader og sagflis - til bunnen av beholderen.

4. Legg til grønne materialer.

Legg til et 2- til 3-tommers lag med "grønt" organisk materiale, som grønt gress, gjødsel, bordrester eller til og med høynitrogengjødsel, for eksempel bomullsfrømel, på toppen av det brune laget.

5. Gjenta disse lagene, og vann hvert lag mens du går, til haugen er 4 til 5 fot høy og fyller beholderen.

En mindre haug vil ikke varme opp godt og en større haug kan være vanskelig å håndtere.

6. I løpet av to dager blander du lagene godt sammen.

Partikkelstørrelsen bør varieres, mindre partikler fremskynder nedbrytningen.

7. Dekk haugen med en presenning for å holde regnet unna og bevare fuktigheten.

Hvis haugen blir for bløt eller for tørr, blir den ikke varm.

Ikke alt organisk materiale er bra for komposthaugen. Følgende er en titt på hva du skal legge til en haug, hva du ikke skal legge til, og i hvilke forhold du skal legge til:

• Hva du skal legge til haugen eller komposter: Hva du legger i komposthaugen er opp til deg - bare husk at det må være fra et organisk materiale. Her er en kort liste over muligheter:

• Høy, halm, furunål

• Blader

• Kjøkkenrester (eggskall, gammelt brød, grønnsaks- og fruktrester)

• Husdyrgjødsel, unntatt hund, katt, gris eller menneske

• Gamle grønnsaker, blomster eller avskjær fra trær og busker

• Sagflis

• Flis

• Ugress

• Strimlet svart-hvitt avispapir. (Tidligere brukte fargetrykk tungmetaller i blekket. De fleste fargeutskrifter bruker nå soyabasert blekk, men det er bedre å unngå dem helt i hagen for å være på den sikre siden.)

• Hva du ikke skal legge til: Noen gjenstander hører ikke hjemme i komposthaugen din. Mens varme komposthauger kan drepe mange sykdommer, ugressfrø og insekter, er det ikke sikkert, og noen av disse ubehagelige gjestene kan overleve og invadere hagen din igjen. Enkelte materialer kan også invitere uønsket dyreliv til haugen eller spre menneskelige sykdommer. Unngå å legge til følgende i kompostbeholderen:

• Kjøkkenrester som kjøtt, oljer, fisk, meieriprodukter og bein. De tiltrekker uønskede dyr, som rotter og vaskebjørn, til haugen.

• Ugress som har gått til frø eller som sprer seg med røttene, for eksempel kvaksalver

• Syke eller insektinfiserte grønnsaks- eller blomsterplanter

• Ugressmiddelbehandlet gress eller ugress

• Avføring fra hund, katt eller gris.

• La oss snakke forhold: I komposteringshjørner hører du ofte om C/N-forholdet eller forholdet mellom karbon og nitrogen. I utgangspunktet kan alt organisk materiale deles inn i karbonrike (brune ting) og nitrogenrike (grønne greier) materialer. Ved å bruke den riktige blandingen av brune til grønne ting når du bygger en komposthaug, oppmuntres haugen til å varmes opp og dekomponeres effektivt. Selv om nesten enhver kombinasjon av organiske materialer til slutt brytes ned, for den raskeste og mest effektive komposthaugen i byen, oppnå den riktige balansen (C/N-forhold) mellom de to materialtypene - vanligvis 25 til 1 (det vil si 25 deler karbon til 1 del nitrogen).

• Tabell 1 viser hvilke vanlige kompostmaterialer som inneholder mye karbon og hvilke materialer som inneholder mye nitrogen. Legg merke til at de mykere materialene, som ferskt gress, har en tendens til å ha høyere nitrogeninnhold enn harde materialer, for eksempel sagflis. Bland disse sammen for å danne en haug med et gjennomsnittlig C/N-forhold på 25-til-1 til 30-til-1, og du vil være på god vei mot vakker kompost. Bruk følgende forhold som retningslinjer. Faktiske forhold varierer avhengig av kildene til materialene og andre faktorer. Og når vi snakker om kilder - vær sikker på at kompostmaterialene dine ikke har blitt forurenset med plantevernmidler eller andre kjemikalier.

Tabell 1: Karbon/nitrogen-forhold for ulike materialer

Raske og enkle kompostoppskrifter

For å lage mest mulig kompost på kortest tid, prøv noen av disse velprøvde oppskriftene. For hver oppskrift, bland ingrediensene grundig og følg instruksjonene i neste avsnitt, "Hold haugen glad." Avhengig av vær og kompostingredienser bør du være ferdig med kompost innen én til to måneder.

• Oppskrift #1: Fire deler kjøkkenrester fra frukt og grønnsaker, 2 deler kylling- eller kugjødsel, 1 del strimlet avispapir (kun svart blekk) og 1 del strimlet tørre blader.

• Oppskrift #2: To deler kjøkkenrester, 1 del hønsegjødsel og 1 del strimlede blader.

• Oppskrift #3: To deler gressklipp, 1 del hønsegjødsel og 1 del strimlede blader.

Holder haugen glad

En varm haug er en glad haug. Hvis du følger metoden med å bare kaste alt sammen, vil haugen sjelden varmes opp. Hvis du følger metoden for å bygge haugen nøye med et balansert C/N-forhold, vil haugen begynne å koke i løpet av en uke. Nå må du fortsette å koke. Her er fremgangsmåten:

1. Hold haugen fuktig ved å vanne den med jevne mellomrom.

Grav ned i haugen omtrent 1 fot for å se om den er fuktig. Hvis ikke, vann haugen grundig, men ikke slik at den er gjennomvåt. Haugen trenger også luft, og å tilsette for mye vann fjerner luftrom. Hvis du har bygget haugen med fuktige ingredienser, for eksempel kjøkkenrester, trenger den ikke vanning med det første.

2. Snu haugen når den er avkjølt.

Bruk en hagegaffel, fjern de ytre lagene og legg dem til side. Fjern de innvendige lagene i en annen haug og bytt deretter. Plasser de ytre lagene i midten av den nye haugen og de indre lagene langs utsiden av den nye haugen.

3. La det koke igjen.

Hvor varmt det blir og hvor lenge det koker avhenger av forholdet mellom C/N-materialer i haugen og om du har riktig fuktighetsnivå.

4. Når den er avkjølt, snur du den igjen.

Du skal ha ferdig kompostert etter to-tre vendinger. Det ferdige produktet skal være kjølig, smuldrete, mørkfarget og luktende jord.

Noen ganger blir en komposthaug aldri varm, lukter vondt, eller inneholder biter av usammensatt materiale. Sjansen er stor for at en av følgende tilstander oppstod:

• Haugen var for våt eller tørr.

• Du har lagt til for mange karbonmaterialer og ikke nok nitrogenmaterialer.

• Materialestykkene var for store eller pakket sammen. Riv blader, greiner og trebiter for å brytes ned raskere.

• Haugen var for liten.

Du kan finne massevis av komposthjelpemidler på markedet. Bioaktivatorer - pakker med konsentrerte mikrober - er en av de mest populære fordi de kan fremskynde nedbrytningsprosessen. Disse mikrobene forekommer imidlertid naturlig, og mange finnes allerede i en godt konstruert komposthaug. Spar penger og bruk mikroberike kompostmaterialer i stedet.