Nyere forstadsgrønne boligdesign beveger seg mot ny urbanisme, som inkluderer blandede boligtyper, høyere boligtettheter, turstier, samfunnsparker, lokale kjøpesentre og sterke samfunnsforeninger for en mer miljøvennlig boopplevelse. Mange nyere forsteder har også forbedret håndteringen av naturlig vegetasjon og vannavrenning. Disse nye urbanismekonseptene hjelper til med å møte miljøutfordringene til tradisjonelle forsteder:
-
Ineffektiv arealbruk: Grønt land asfalteres for å skaffe boliger. Under kraftig regn og storm renner vannet ut i stormkloakk eller oversvømmer lavtliggende områder (skaper ofte erosjon når det gjør det) fordi det ikke lenger kan sive naturlig bort i jorden slik det en gang gjorde.
-
Økt etterspørsel etter gass og olje: Mange forsteder designet for flere tiår siden har få fortau og lite i veien for lokale butikker, noe som praktisk talt tvinger innbyggerne til kjøretøy for å komme seg til jobb, rekreasjon og shopping, og dermed øke energirelaterte kjøretøykostnader og klimagass utslipp.
-
Problemer med urban design: Migrasjon til forsteder forårsaket "smørring"-effekten i mange byer, ettersom sentrum blir spøkelsesbyer om natten når kontorarbeidere drar hjem til forstedene. Sentrumsområder ble nedslitte og kriminalitetsrammede på grunn av mangel på legitime nattbrukere.
-
Økt press på verktøy: Ønsket om store hus med alle fasiliteter, som store underholdningssystemer, klimaanlegg, svømmebasseng og massevis av fullt møblerte rom, øker vann- og strømforbruket i forstadsområder.
Ny urbanisme håper å få slutt på disse forstadsproblemene fra de siste tiårene og skape vakre, selvforsynte, grønne nabolag.