Hvordan identifisere de grunnleggende kroppsdelene til honningbier

Alle vet om minst én del av honningbiens anatomi: dens stinger. Men du vil få mer ut av birøkt hvis du forstår litt om de andre ulike kroppsdelene som utgjør honningbien.

Honningbiens skjelett

Som alle insekter, er honningbiens "skjelett" på utsiden. Dette arrangementet kalles et eksoskjelett. Nesten hele bien er dekket med forgrenede hår (som nålene på grenen til et grantre). En bie kan «kjenne» med disse hårene, og hårene tjener bien godt når det kommer til pollinering, fordi pollen fester seg godt til de forgrenede hårene.

Hodet til en honningbi

Hodet til honningbien er flatt og noe trekantet i form. Her finner du biens hjerne og primære sanseorganer (syn, følelse, smak og lukt). Hodet er også der du finner viktige kjertler som produserer kongelig gelé og ulike kjemiske feromoner som brukes til kommunikasjon. (Royal gelé er et stoff som skilles ut fra kjertler i hodet til en arbeiderbi og brukes som mat for å mate yngel.)

De viktige delene av biens hode er dens:

• Øyne: Honningbiens hode inkluderer to store sammensatte øyne som brukes til generell avstandssyn og tre små enkle øyne, kalt ocelli, som brukes under de dårlige lysforholdene i bikuben. Legg merke til i illustrasjonen under de tre enkle øynene (ocellus) på medlemmene av alle tre kastene, mens de enorme sammensatte øynene til dronen gjør ham lett å identifisere. Dronningens øyne er imidlertid litt mindre enn arbeidsbien.

• Antenner: Honningbien har to antenner foran (festet til pannen). Hver antenne har tusenvis av bittesmå sensorer som oppdager lukt (som en nese gjør). Bien bruker denne luktesansen til å identifisere blomster, vann, kolonien og kanskje til og med deg! De oppdager også, som de forgrenede hårene nevnt tidligere, følelse.

• Munndeler: Bienes kjevene (kjever) brukes til å mate larver, samle pollen, manipulere voks og bære ting.

• Snabel: Alle er kjent med de støymakerne som dukker opp på bursdags- og nyttårsaften. Du vet, de som ruller seg ut når du tuter på dem! Biens snabel er omtrent som de festgodene bare uten "tuten". Når bien er i ro, trekkes dette organet tilbake. Men når bien mater eller drikker, folder den seg ut og danner et langt rør som bien bruker som et sugerør.

  

Honningbiens thorax

Brystkassen utgjør den midtre delen av bien. Det er segmentet mellom hodet og magen der de to parene med vinger og seks ben er forankret.

• Vinger: Hvor mange vinger har en honningbi? Svaret er fire. To par er festet foran og bak til biens thorax. Vingene hektes sammen i flukt og skilles når bien er i ro.

• Ben: Biens tre benpar er alle forskjellige. Hvert ben har seks segmenter som gjør dem ganske fleksible. Biene har også smaksreseptorer på tuppen av bena. Bien bruker de forreste bena for å rense antennene.

  De midterste bena hjelper til med å gå og brukes til å pakke masse pollen (og noen ganger propolis) på pollenkurvene som er en del av bakbena. (Propolis er det klebrige harpiksholdige stoffet som biene samler opp fra knopper på trær og bruker til å forsegle sprekker i bikuben.)

  Bakbena er spesialiserte på arbeiderbien. De inneholder spesielle kammer og en pollenpresse, som brukes av arbeiderbien til å børste, samle, pakke og frakte pollen og propolis tilbake til bikuben.

• Spirakler: Disse bittesmå hullene langs sidene av en bies thorax og mage er måten en bi puster på. Biens luftrør (pusterør) er festet til disse spiraklene. Det er gjennom det første hullet i thorax at trakealmidd får tilgang til luftrøret.

Mage på en honningbi

Magen er den delen av biens kropp som inneholder dens fordøyelsesorganer, reproduksjonsorganer, voks- og duftkjertler (kun arbeidere), og selvfølgelig den beryktede stinger (kun arbeidere og dronninger).