Din ISO-innstillingen er et tall som angir hvor følsom for lys du trenger kameraets sensor å være. Mengden tilgjengelig lys du har er den viktigste avgjørende faktoren når du vurderer ISO-innstillinger under hundefotograferingsøktene dine.
Hvis du har mye lys, trenger ikke kameraet å være veldig følsomt, så du kan stille inn ISO til et lavt tall (for eksempel er en typisk ISO-innstilling for dagslysfotografering 100). Hvis du derimot ikke har mye lys, må kameraet ditt være veldig følsomt.
For eksempel, hvis du er innendørs, må du øke ISO-verdien til en høyere innstilling. Mengden lys tilgjengelig innendørs varierer veldig avhengig av hvor mye kunstig lys du har og om noen vinduer slipper inn naturlig lys.
Hvis du befinner deg i et ganske lyst innendørsrom med mye naturlig lys som strømmer inn, kan det hende du må øke ISO-en din bare minimalt (til 320, for eksempel). Hvis du er i et veldig mørkt sted, må du øke ISO mye mer drastisk (til 600, for eksempel).
Ta deg tid til å se på ditt eget kamera og bla gjennom de tilgjengelige ISO-innstillingene dine slik at du vet hva du må jobbe med. ISO-innstillinger varierer fra kamera til kamera, men et standard utvalg av ISO-innstillinger i full-stop-trinn er 100, 200, 400, 800 og 1600.
Ytterligere ISO-alternativer kan være tilgjengelige hvis kameraet ditt fungerer i halv-stopp-intervaller eller mindre. For eksempel kan kameraets ISO-innstillinger være 100, 125, 160, 200, 250, 320, 400, 500, 640, 800, 1000, 1250 og 1600.
Du vil alltid holde ISO-en så lav som mulig fordi jo høyere du trykker på ISO-tallet, jo mer korn ser du på det endelige bildet, noe som kan føre til dårlig bildekvalitet. Jo bedre kameraet ditt er, desto mindre trenger du å bekymre deg for dette, men å presse ISO for langt er en bekymring som alltid bør ligge i bakhodet.
50 mm, 1/500 sek., f/1,8, 800