Strikking og vrang åpner døren til alle slags mønstre som går ut på å veksle mellom strikke- og vrangmasker. Men som begynnerstrikker trenger du egentlig bare å kjenne to mønstre: rillestrikk, som du lager ved å strikke (eller vrang) hver rad, og glattstrikk, som du lager ved å veksle mellom en strikket rad med en vrangrad. En annen søm alle strikkere bør ha på repertoaret er frøsøm. Selv om det er litt mer komplisert enn riller og glattstrikk, skaper frøsting en interessant tekstur og vises i mange mønstre.
Strikk og vrang har et sært, men forutsigbart forhold til hverandre. Når de er stilt opp horisontalt, skiller de vrangradene seg ut fra de strikkede radene. Ordnet i vertikale mønstre, som vrangbord, trekker de vrangmaskene seg tilbake og de strikkede maskene kommer frem, og skaper et elastisk stoff. Når det strikkes på en balansert måte (som betyr at det vises samme antall strikker og vrang på hver side av stoffet), som i frøsøm og dens variasjoner, er stoffet stabilt - det ligger flatt og har ikke en tendens til å rulle inn på kantene. Disse egenskapene gjør frø- og mosesting, samt riller, til gode valg for border som må ligge flatt og ikke trekke inn slik ribbet kant gjør.
Rillestrikk er det mest grunnleggende av alle strikkede stoffer. Den er laget ved å strikke hver rad. (Du kan lage riller ved å strikke vrang hver rad også. Pent, ikke sant?) Du kan kjenne riller på de horisontale rillene som dannes av toppen av de strikkede løkkene på annenhver rad.
Rillestrikk.
Rillestrikk har mye for seg i tillegg til at det er enkelt å lage. Den er vendbar, ligger flatt og har et behagelig rustikk utseende. I motsetning til de fleste strikkede stoffer, har riller en firkantet tykkelse, noe som betyr at det vanligvis er dobbelt så mange rader som masker på 1 tomme. For å telle rader i riller, tell rillene og gang med 2, eller tell rillene med 2s.
Rillestrikk har en hengemål som strekker seg mer vertikalt. Derfor trekker tyngdekraften og vekten av rillestykket på stoffet og gjør det faktisk lengre. Dette er viktig å ha i bakhodet når du skal lage et plagg som du vil passe riktig og ikke vokse seg to ganger større etter en times bruk.
Når du veksler en strikket rad med en vrangrad (strikk den første raden, den andre vrangen, den tredje, den fjerde vrangen og så videre), lager du glattstrikk. Du ser glattstrikk overalt: i skjerf, sokker, gensere, tepper, luer - you name it. Faktisk har de fleste begynner- og mellomdesignene glattstrikk.
Glattstrikk som viser den strikkede siden.
I den skriftlige strikkeanvisningen ser glattstrikk (forkortet St m) slik ut:
Rad 1 (rettsiden): Strikk.
Rad 2 ( vrang ): Vrang.
Gjenta rad 1 og 2 for ønsket lengde.
Glattstoff ser ut og oppfører seg på en spesiell måte. For å lykkes med å innlemme denne masken i strikkerepertoaret ditt, vær oppmerksom på følgende:
Hvis du jobber i glattstrikk og du mister oversikten over om du strikker den siste raden eller strikker den vrang, ikke bekymre deg. Du kan fortelle hva du skal gjøre videre ved å se på strikkingen din. Hold pinnene i den strikkeklare posisjonen (med LH-nålen som holder maskene som skal strikkes) og se på det som vender mot deg. Hvis du ser på den strikkede (glatte) siden, strikker du. Hvis du ser på den vrang (hupete) siden, vrang du. Et godt mantra å si til deg selv er strikk strikkene og vrangen.
Men når du vil at stykket skal ligge flatt, må du motvirke denne tendensen ved å jobbe de 3 eller 4 maskene på kanten i en maske som ligger flatt (som riller, omtalt i forrige avsnitt, eller frøsøm, omtalt i neste avsnitt).
For å finne ut målestokken til en fargeprøve strikket i glattstrikk, tell Vs på den glatte siden eller høyre side. De er lettere å se og skille enn ujevnheter på feil side. Hvis du synes det er lettere å telle støtene, er det selvfølgelig greit å gjøre det.
Navnene rillestrikk og glattstrikk stammer fra 1500-tallet, da håndstrikkede strømper var en stor industri i England. Rillestrikk ble brukt på toppen av strømpen, der den måtte utvides for låret, og glattstrikk (eller glattstrikk) ble brukt til den tilpassede bendelen.
Frøsøm, vist i følgende figur, består av enkeltstrikker og vrang som veksler horisontalt og vertikalt. Navnet refererer til hvordan det strikkede stoffet ser ut: De små vrangkulene ser ut som spredte frø. Som rille, ligger frøsøm flatt, noe som gjør det til en god kant for en genserkant og mansjetter. Det ser også likt ut fra begge sider, noe som gjør det til et godt valg for skjerf og andre deler som begge sider er synlige.
Stingmåler for frø har en tendens til å være bredere enn en glattstrikkmåler. Dette er viktig å merke seg hvis du planlegger å blande stingmønstre, men ønsker å beholde de samme målene i begge mønstrene.
Når du strikker en maske, er den løse garnhalen bak i arbeidet ditt. Når du strikker en maske, er garnet foran arbeidet ditt. Når du bytter frem og tilbake innenfor en rad, som i frøsøm, må du flytte garnet foran eller bakover mellom nålene. Hvis du glemmer å gjøre det, lager du et utilsiktet kast, noe som resulterer i en ekstra maske på neste rad og et hull i arbeidet. Dessverre for nybegynnere strikkere, som ofte glemmer å flytte garnet tilsvarende, forteller instruksjonene deg ikke eksplisitt om å ta med garnet foran eller bak på arbeidet ditt. De forutsetter at du vet hvor garnet skal være når du skal strikke eller strikke en maske. Når du øver på mønstrene som kombinerer både strikkede og vrangmasker, sørg for at garnet er i riktig posisjon for hver maske før du starter den.
Frøsøm.
Slik lager du frøsøm:
Legg opp et likt antall m.
Rad 1: * 1 r, p1; rep fra * til slutten av raden.
Rad 2: * P1, k1; rep fra * til slutten av raden.
Gjenta rad 1 og 2 for mønster.
Når du strikker frømaske veksler du mellom strikke- og vrangmasker i hver rad. Trikset for å lage de små "frøene" er å strikke i vrangmaskene på forrige rad og vrang i de strikkede maskene fra forrige rad.
Hvis du jobber i frømaske og mister oversikten over om du strikker den siste masken eller strikket den vrang, ikke bekymre deg. Du kan fortelle hva du skal gjøre videre ved å se på strikkingen din. Hold pinnene i den strikkeklare posisjonen (med LH-nålen som holder maskene som skal strikkes eller de du jobber med) og se på det som vender mot deg. På LH-pinnen, hvis du ser på en strikket maske, strikker du vrang. Hvis du ser på en vrang (hudet) maske, strikker du. Et godt mantra å si til deg selv er strikk vrang og vrang.
Regnbue (uttales "rhin-boo") er det danske ordet for regnbue. Kauni Effektgarn er et spesialgarn fra Danmark som sakte skifter farge i løpet av meter og meter med garn. Fargeendringene er et resultat av måten garnet er spunnet på, snarere enn en fargeprosess. De samme to trådene er […]
For å komme i gang med å spinne din egen fiber, trenger du en middels vekt håndspindel og 1⁄2 pund medium (curded) roving — Corriedale, hvis mulig. Du trenger også 18 tommer kommersielt to-lags garn. Du bruker dette garnet, kalt leder, for å koble sammen spindelen og fiberen. Du må feste lederen godt til […]
Selvbinding er en rask og enkel måte å binde små quilteprosjekter på. Også kjent som fold-over-binding, er en selvbinding laget av overflødig baksidestoff som er trimmet til størrelse og brettet til forsiden av dynen for å omslutte de rå kantene. Denne bindingen er best bare for små prosjekter fordi den er en rette […]
Når du skal sy klær starter du med et mønster. Å bestemme mønsterstørrelsen din kan være en ydmykende opplevelse fordi det krever at du måler kroppen din, men det er et viktig skritt for å sikre at det ferdige plagget sitter riktig. Her er noen tips om å ta nøyaktige mål slik at prosjektet ditt ender opp i […]
Jo mer du vet om mynter, jo mer interessant og morsomt er det å samle mynter. Det enkleste stedet å lete etter informasjon er på nettet. Og så er myntinnsamling bare et hopp, hopp og et museklikk fra å være like lønnsomt som det er interessant. Noen nettsteder til å begynne med inkluderer følgende: CoinFacts.com: […]
Så de holder seg fri for rot, heklemønstre har mange forkortelser for vanlige hekleuttrykk. Her er et utvalg av typiske hekleforkortelser du kan finne på et mønster: ca. (ca.) start(ning) (beg) mellom (bet) kontrastfarge (CC) centimeter(s) (cm) reduksjon(r)(d)(ing) ) (dec) følger eller følger (foll) gram eller gram (g) tomme eller tommer (in.) […]
Spar penger denne julen ved å lage dine egne decoupage-julekort med 3D-effekt. Disse decoupage-feriekortene er morsomme å lage og enkle å gjøre for barn. Folk liker å få hjemmelagde kort fordi de gjenspeiler kjærligheten og omsorgen du legger i å lage dem. For å oppnå 3D-effekten bruker du flere kopier […]
Å lage såpe til jul kan være et kreativt forsøk. Du kan legge inn gjenstander i såpene dine for å gjøre dem helt spesielle. Innebygde såper ser ut som en million dollar, men denne gaven passer selv et lite budsjett. Du kan virkelig slippe kreativiteten løs med dette hvis du kjenner kriteriene for å velge passende elementer. […]
Strikk et skjerf på under en time ved å bruke super-ultra-tykk garn, store pinner og dette Natascha-skjerfmønsteret. Selv nye strikkere kan strikke dette skjerfet på under en time hvis du konsentrerer deg. Her er dette prosjektets materialer og viktige statistikker: Mål: Omtrent 18 inches lang x 6 inches bred Garn: Ultra-chunky garn; 50 yards nåler: […]
Dette blondeskjerfet er enkelt å lage. Strikk blondemønsteret til dette skjerfet i et mykt, koselig garn, og du vil aldri være foruten det – kanskje bortsett fra i sommervarmen. Her er materialene og viktige statistikker for dette prosjektet: Mål: 9 tommer x 52 tommer; kan forkortes […]
